– Det er så utrolig deilig å sette seg på ferga etter jobb, og så komme ut til dette paradiset bare 20 minutter fra sentrum. Det er et helt annet liv, og er noe jeg ser fram til hvert eneste år, sier Stig når han møter oss på kaia.
På Nakholmen er idyllen komplett denne dagen. Sola skinner og temperaturen minner endelig om sommer. I bakgrunnen skimtes Oslo og Rådhuskaia, ellers er det lite som minner om storby her ute. På Nakholmen er det sjøfugl og bølgeskvulp som dominerer lydbildet, byen blir egentlig bare en lydløs kulisse i bakgrunnen.
<blockquote>&nbsp;Samboeren min Cecilie og jeg pleier å flytte ut i begynnelsen av mai, så blir vi her et godt stykke ut i september.</blockquote>
Til å begynne med er det ikke så mange «fastboende» her, men utover juni er det flere og flere som flytter ut. Og det er flere som gjør som meg og pendler inn til jobben i byen, sier Stig. Lang historie
Det var på begynnelsen av 1920-tallet at de første hyttene ble oppført på Nakholmen, og målet var at arbeiderklassen skulle få tilgang på sol og sjø. I dag er det totalt 183 hytter på øya pluss velhus og butikk. Hyttene kjennetegnes av enkel standard og størrelse – og som i gamle dager er det fortsatt utedo. Men ifølge Stig legger ikke det noen demper på hytteidyllen.
– Jeg synes det er uproblematisk å leve et enkelt liv om sommeren, det er en vanesak. Det er så mange andre ting som veier opp her ute. På spøk kaller vi hyttene for plankehauger, fordi de er så enkle i form og utførelse, men vi har alt vi trenger; butikk, TV, internett, bade- og fiskemuligheter og gode naboer. Er det noe annet vi trenger, er det bare å ta ferga inn til byen. Fra generasjon til generasjon
Mange av hyttene på Nakholmen har gått i arv i generasjoner. Det var Stigs oldefar som først bygde hytta tilbake i 1923. Etter hvert ble den for liten for storfamilien, og i 1985 fikk Stig kjøpt nabohytta mens hans sønn Victor etter hvert overtok familiehytta.
– Jeg er jo nærmest vokst opp her. Mange av barndomsvennene mine holder fortsatt til på øya, så vi er en ganske sammensveiset gjeng som deler en lang historie sammen. Vi pleier å samles på benkene foran butikken og ta noen øl og prate om løst og fast. Men du styrer selv hvor sosial du ønsker å være, sier Stig.
<img alt="" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/2e9bbdb0279c4810ad0ec484f7f5d8b9/54b7ba98db9d4f3fab9490b2e141278f.jpg" /> Smått og godt
De aller fleste hyttene på Nakholmen er på cirka 27 kvm. De har innlagt strøm mens dusjen som regel er plassert på hytteveggen.
– Vi har det mest nødvendige som stue og kjøkken, og så har vi en stor hems på 18 kvm. Samtidig fungerer terrassen som en ekstra stue når været er fint som i dag. Alle er også veldig flinke til å pleie eiendommene sine, så det blir veldig grønt og idyllisk selv om hyttene ligger tett. Vi har også en egen vaktmester som tar seg av dotømming og andre praktiske ting, forteller Stig. Godt miljø på øya
Med en så lang historie, er det etter hvert blitt flere årlige tradisjoner blant øyboerne.
– Vi har blant annet en egen øydag som er en lang tradisjon, i tillegg er det både dameforening, ungdomsforening og ulike fester og arrangement på velhuset gjennom sommeren.
Han trekker også fram den årlige høstfesten som ett av høydepunktene, og synes det er fin markering av at hyttesesongen – og i hans tilfelle pendlersesongen går mot slutten.
– Ellers i året når jeg tar T-banen fra Manglerud bruker jeg cirka 30 minutter til jobb, når jeg pendler tar det rundt 45 minutter. Men et kvarter ekstra reisetid på en båt i stedet for en stappfull T-banevogn, er ikke noe å klage over, tvert i mot. Dette skal jeg fortsette med så lenge det lar seg gjøre, sier Stig.
Dette er viktigst når vi kjøper hytte:
<ul>
<li>Beliggenhet</li>
<li>At reiseveien ikke er for lang</li>
<li>Standard</li>
<li>Nærhet til sjøen</li>
<li>Nærhet til skiterreng</li>
<li>At hytta ligger i et rolig område</li>
</ul>

Slik får han feriefølelse i hverdagen