– Det norske boligmønsteret er preget av at vi har vært et land med mange små jordeiere og fiskere, ifølge professor i historie May-Brith Ohman Nielsen. Hun er også redaktør for Scandinavian Journal of History.
&nbsp;
<h2>Geografi og historie i Norge har formet boligmarkedet</h2>
Mange tror at Norge er et land med nærmest ubegrenset jordbruksareal.&nbsp;Sannheten er at dyrkbar jord bare utgjør knappe tre prosent av landet vårt, ifølge regjeringen.no.
– Det betyr at det har vært svært vanskelig å bygge opp store private jordbrukseiendommer og rikdom, som har kunnet danne grunnlaget for en adel som i Danmark og Sverige, sier Ohman Nielsen.
<blockquote>Dyrkbar jord utgjør knappe tre prosent av Norges landareal, det har formet boligmarkedet.</blockquote>
Hun forteller at langs kysten har folk hatt både jordbruk, fiske og sjøfart som inntektskilde. - I innlandet kunne det være mindre å leve av. Eiendommene kunne over tid bli delt mellom søsken, slik at brukene krympet etter hvert.
<img alt="Lofoten fiskevær" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/279654f4aa8f4aaeaf6d3df33ae5942d/318cad7509b3427084037adc3324f802_Large.jpg" width="100%" />
Historisk har Norge vært fullt av små selvstendige bønder og fiskere, det har formet oss og gjort oss opptatt av å være selvstendige og å eie selv, ikke leie av "storfolket"(Istock)
&nbsp;
<h2>Selvbestemmelse står sterkt i Norge</h2>
– Det at vi bestemmer over egen gård og grunn og driver det som en egen bedrift står sterkt i norsk kultur, påpeker Ohman Nielsen. I Danmark og Sverige var det færre jordbruksfamilier som eide jorden sin selv, de jobbet på andres eiendommer.
<blockquote>
Frem til 1930-40 var det typisk norske en liten fiskebondefamilie med et småbruk.
</blockquote>
– Det at veldig mange flere historisk sett eide her i Norge enn i Danmark og Sverige har gjort noe med måten folk tenker på. På Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge kvalifiserer 30-50 mål land til å kalle seg bonde. I innlandet og på Østlandet holder ikke det. Folk føler seg rike og fattige i forhold til dem rundt seg, påpeker Ohman Nielsen.
Det har skapt et likhetspreget samfunn med noen normer og tradisjoner som er veldig typisk norske.
&nbsp;
<h2>Tanken om det lille "trehuset" står fremdeles sterkt</h2>
– Norge har hatt en veldig sterk «egne hjem»-politikk, oftest med en liten enebolig som idealet. Etter andre verdenskrig hadde vi boligmangel og befolkningsboom, hvor det ble bygd en del blokker og drabantbyer for å dekke boligbehovet.
Men tanken om det lille trehuset som familiebolig er sterk. Ferdighusprodusentene imiterer fremdeles gjerne den tradisjonelle trehustilen fra 1800- og 1900-tallet, selv om bølger med funkishus kommer og går med jevne mellomrom.&nbsp;
<blockquote>I Danmark og Sverige er det en langt større andel av andre boligtyper.</blockquote>
– Nå ser vi imidlertid at urbaniseringstrenden også har kommet til Norge med etterspørsel etter høykvalitetsleiligheter. Leilighetene ønskes spesielt av foreldregenerasjonen, som er lei av alt det praktiske som følger med en enebolig og plen, sier hun.&nbsp;
&nbsp;<img alt="Hus til salgs" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/b52c0ddc8cda43f5b00b1e77db3078f2/63c6e9a7f3fa40be8ee7128d656a9d51_Large.jpg" width="100%" />
Drømmen om enebolig med en liten hageflekk står sterkt i Norge. Og fremdeles bor over 60 prosent av oss i eneboliger her til lands (Foto: Kristin O. Iversen)
&nbsp;
<h2>Ulike boligsystem i de nordiske landene</h2>
– De fem nordiske landene har utviklet ulike boligsystem. Små beslutninger tatt over tid har resultert i forskjellene vi ser i dag, forteller forsker Lena Magnusson Turner ved NOVA.
Eieglade nordmenn og islendinger Norge har høy eierandel, <a title="eierforhold" href="https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bo/hvert-3-aar/2015-11-25">der omtrent alle eier</a>. Islendingene har dessuten tradisjon for at de gjerne bygger boligen sin selv, ifølge Magnusson Turner.
<blockquote>Sverige og Danmark har satset mer på kommunalt eide boliger og allmennyttige boligselskaper.</blockquote>
Magnusson Turner forteller at her til lands lot vi boligsamvirket og borettslagsmodellen ta rollen med å skape en sosial boligpolitikk etter krigen.
– For sosialdemokratene i Norge har det vært den kooperative eiendomsretten som betraktes som løsningen på hvordan mennesker skal få gode boliger til en rimelig penge, forteller hun.
Finland er mer lik Norge. Men finnene har også en betydelig sosial boligsektor.&nbsp;
&nbsp;
<img alt="København i solnedgang" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/e1b4c46716a647d3b494531de2f81648/c1209bf2e5c04a099e365e7b884540aa_Large.jpg" width="100%" />
Danskene og svenskene satset tidlig på kommunalt og statlig eide boligselskaper og et regulert leiemarked. Det har skapt store byer og lav selveierandel. (København/Istock)
&nbsp;
<h2>Liten kommunal leiesektor</h2>
I Finland har allmennyttige boligselskaper et noe mindre omfang, ifølge NOU «<a title="NOU rapport" href="https://www.regjeringen.no/contentassets/80899d9e55ef499c86359694e816207f/no/pdfa/nou200220020002000dddpdfa.pdf">Om boligmarkedene og boligpolitikken</a>». Sannsynligvis er det når det gjelder leiesektoren at Norge skiller seg klarest fra de øvrige nordiske landene, med en lav andel.
Danmark og Sverige har samlet sett de største leiemarkedene. Finland er i en mellomposisjon og har, som i Norge, i større grad lagt vekt på gunstig finansiering av eieformen.
<blockquote>I Norge har det ikke vært lagt vekt på å få en nybygging av kommunale utleieboliger.</blockquote>
Det er ikke så stor forskjell når det gjelder andelen private utleieboliger i de nordiske land. Men en betydelig større andel av det norske leiemarkedet består av ikke-profesjonelle, små utleiere, som ofte leier ut deler av egen bolig eller en ekstrabolig.
&nbsp;
Les også: <a title="Eiesyke nordmenn?" href="/altombolig/kjop-og-salg/nordmenn-vil-eie-sin-egen-bolig/">Svensk undersøkelse viser at nordmenn er eiesyke</a>
&nbsp;
.

Kulturforskjeller i de nordiske boligmarkedene