Alt du trenger å vite om boliglån

Publisert: 18.1.2016 Tekst: Redaksjonen Foto: DNB

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB gir svar på det du må vite om boligfinansiering.

– Hvor mye egenkapital trenger jeg?

– Du trenger 15 prosent av boligens kjøpesum i egenkapital, ifølge Finanstilsynets retningslinjer.

– Jeg har høy nok inntekt til å forsvare et boliglån, men ikke nok egenkapital. Finnes det alternative løsninger?

– Frem til nå har det vært mulig å oppfylle egenkapitalkravet ved å søke kommunen om startlån. Nå strammer myndighetene inn på denne muligheten. I fjor fikk 4 av 10 hjelp av foreldrene til å skaffe seg bolig. Men foreldrene dine må vurdere nøye hvordan det skal løses praktisk, om de skal stille sikkerhet i egen bolig, gi forskudd på arv, gi et privat lån, gave eller være medlånetaker. Før de tar ett valg, er det viktig å vite konsekvensen av det. I tillegg bør det tas hensyn til eventuelle søsken. For de fleste er langsiktig sparing det eneste alternativet.

– Hva bør jeg tenke på hvis jeg benytter kausjonist?

– Kausjonen bør begrenses til et beløp, og låntager bør forsikre seg mot død og uførhet. Det beste rådet er å unngå å bruke kausjonist, siden arbeidsledighet og sykdom kan føre til problemer med å betale lånet.

– Hva er vitsen med å spare? Sånn som boligprisene stiger nå, rekker jeg knapt å spare mer enn prisene stiger. Det er dessuten rekordhøye boligpriser både i eie- og leiemarkedet.

– Jo tidligere du starter, jo mindre trenger du å sette av i måneden. Det beste tidspunktet å begynne sparingen på er når du bor hjemme og har få eller ingen utgifter.

– En del velger å kjøpe bolig med venner eller kjæreste, og dermed er det flere som deler på kravet til egenkapital. Husk også at boligprisene historisk både har steget og sunket, det samme gjelder leieprisene. Boligsparing for ungdom (BSU) er den mest lønnsomme risikofrie spareformen som eksisterer i dag, noe som gjør det lukrativt å få med seg maksbeløpet for sparingen.

– Hvor mye kan jeg spare gjennom BSU-ordningen?

– Du kan spare opptil 25.000 kroner i året, totalt 300.000 kroner med dagens ordning. I tillegg til god sparerente får du 20 prosent skattefradrag, som utgjør opp til 5.000 kroner i året.

– Hvordan skaffer jeg finansieringsbevis?

– Du bør skaffe deg et finansieringsbevis når du er klar til å starte boligjakten. Du kan sende inn søknad om boliglån på nett, men når du tar opp ditt første boliglån vil jeg anbefale å ta en samtale med en rådgiver.

– Hvor mye lån får jeg?

– Skal du låne penger, må banken være sikker på at du klarer å tilbakebetale lånet og at du er i stand til å betale rente hver måned, selv om renten vil variere. Du vil bli spurt om hvor stor inntekt du har. Hvis du trenger et lån mens du studerer, kan det være lurt å ha en jobb ved siden av studiene.

– I tillegg må du også vise vilje til å betale tilbake lånet, og da er det viktig at du har betalt andre regninger i tide og ikke har overtrukket noen kontier. Og når banken skal låne deg en stor sum penger, er det også viktig for banken å ha en form for sikkerhet i tilfelle du ikke klarer å oppfylle forpliktelsene dine.

– Låner du penger til en leilighet, vil banken ta sikkerhet i leiligheten. Det betyr at banken kan overta leiligheten dersom du ikke skulle klare å betale. Finanstilsynets retningslinjer setter også et krav til 15 prosent egenkapital. Har du ikke det, er alternativet å be foreldrene dine om hjelp. 

– Bør jeg låne så mye som jeg kan?

– Du bør tenke over hvor stor renteøkning du tåler, i forhold til om du skal velge flytende eller fast rente. Du bør også tenke på om du tåler en inntektsreduksjon, hvis ikke bør du sikre deg med en livsforsikring.

– Et godt råd er å sette opp en oversikt over hele økonomien din, som inkluderer både inntekt og de løpende utgiftene du får ved siden av boliglånet. Da blir det lettere å finne ut hvor stort lån du bør ta opp i forhold til ditt forbruk og din inntekt.

Har du flere spørsmål om finansiering av bolig? Gå inn på bloggen sunnokonomi.no.

 

Andre leste også